Litt om de ulike saksforhold innen familierett og samliv.

Utgangspunktet i Barnekonvensjonen er at barn skal bo sammen med sine biologiske foreldre (biologiske prinsipp). Barnekonvensjonen er vedtatt som lov i Norge og står over barneloven og barnevernloven.

Unntak fra biologiske prinsipp er når foreldrene ikke bor sammen og ikke kan bo med begge foreldrene eller når det ikke er til barnets beste å bo sammen med noen av foreldrene på grunn av omsorgssvikt.

Barnerett
Barnerett omfatter regler om farskap, foreldreansvar og metode for å løse tvister mellom foreldre om bosted og samvær.

De fleste foreldre, som ikke bor sammen, klarer å finne gode løsninger for bosted og samvær på egen hånd, men noen ganger må foreldrene ha advokatbistand for å komme frem til avtaler eller få dom for sine rettigheter. Noen tvister om bosted og samvær er ikke enkle å løse fordi er høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Dessuten er det stort rom for skjønn i slike saker. Barnas beste er et sentralt vurderingstema. Det som er rett løsning i en sak, er ikke det i en annen sak fordi det er så mange faktorer som spiller inn. Det som en av foreldrene mener er rettferdig, er ikke alltid til barnets beste.

Det er også viktig å være klar over at foreldrene skal samarbeide etter en dom eller et forlik og det kan være vanskelig hvis konflikten eskalerer.

Hvis foreldrene ikke klarer å bli enige om fordeling av tid for hver med barnet og / eller ansvar for barnet, kan retten avsi en dom om foreldreansvar, bosted og samvær. Vurderingstema ved valg av bosted er:

  • Barnets mening om spørsmålet når det er over 7 år. Når barnet er over 12 skal det legges stor vekt på hva barnet ønsker.
  • Følelsesmessig tilknytning til hver av foreldrene
  • Hvis flytting til den andre forelder, medfører miljøskifte, regnes det som ugunstig.
  • Stabilt hjem: hvis en forelder flytter mye, skifter partner ofte eller på annen måte er ustabil, kan det være ugunstig for barnet å bo hos vedkommende.
  • Søsken bør ikke bo hver sitt sted.
  • Samlet foreldrekontakt er av betydning fordi et barn har rett på god kontakt med begge i følge barnekonvensjonen
  • Personlige egenskaper til foreldrene kan bli veiet opp mot hverandre (Omsorg,  varme og kjærlighet og moralske kvaliteter)

Det går an å avtale delt bosted, men det krever at foreldrene evner å samarbeide. For barna i førskolealder anbefales ikke delt bosted.  For barn i tenårene, betyr venner og nærmiljø mye og de vil derfor helst bo fast hos en av foreldrene og ha samvær med den andre. Ved valg av delt bosted, må barnets beste være viktigere enn rettferdighet for foreldrene.

Foreldreansvar har liten betydning i det daglige fordi den som barnet bor fast med, har rett til å bestemme det meste i det daglige. Det har stor betydning i forhold til flytting til utlandet. Hvis den som barnet bor fast med, varsler at vedkommende vil flytte til utlandet, må en reagere fort. Får man saken inn for retten før flytting, skal saken behandles i norsk rett. Det vil være en fordel for den forelder som protesterer på flytting. Dessuten gir felles foreldreansvar partsrettigheter i forhold til barnevernsaker, samt er viktig hvis den som barnet bor fast med, faller fra.

Samvær er en rettighet som barnet har og som alltid skal være til barnets beste. Som regel er det til barnets beste å ha omfattende samvær med den forelder som det ikke bor fast med. Men noen ganger kan geografisk avstand, hindre at det blir nok samvær.

Hvis den som barnet bor fast med, nekter den andre å ha samvær, kan den andre kreve tvangsfullbyrdelse av samvær. Men selv om retten finner at det skal være samvær, kan det være vanskelig å få gjennomført samvær.

Økonomisk oppgjør ved skilsmisse eller samlivsbrudd
Ved samlivsbrudd, kan det bli konflikt om oppgjør. Det er viktig å kjenne sine rettigheter før man avtaler fordeling av formue og gjeld. I noen tilfeller, kan det være nødvendig å gå til rettssak, for å ivareta sine rettigheter. En kort gjennomgang av saken med advokat kan sikre at oppgjøret blir rett.

For gifte reguleres formuesforhold av ekteskapsloven. Da har man en gjensidig forsørgelsesplikt og det man anskaffer sammen eier man normalt sammen.

Som samboende har man ingen lov som regulerer hvem som eier hva. Har man ingen samboeravtale, er reglen at den som anskaffer en eiendel eier den. Det som man kjøper sammen eier man sammen og da gjelder sameieloven. Som samboende, skal man yte likt til fellesskapet.  Men det gir ingen  automatisk rett til å kreve tilbake det som den ene har betalt mer enn den andre, når det blir samlivsbrudd.

Samboeravtaler og testament

I moderne samlivsformer, oppstår det ofte problemer med fordeling av eiendeler ved samlivsbrudd og arveoppgjør. Særkullsbarn og ulike innskudd i eiendommer gjør at deling av eiendeler kan bli vanskelig. Derfor er det viktig å ha noen skriftlige avtaler som sikrer et enkelt oppgjør når den tid kommer at boet må gjørs opp.

Skifte
Skifteoppgjør kan være vanskelig både ved død og ved samlivsbrudd. Det er viktig at formalia er på plass slik at man ikke får overraskelser senere.

Ved død er det ofte særkullsbarn som skaper problemer. Ekteskapslovens regler om deling gjelder ikke ved deling av bo etter den enes død. Ved samboerskap vil skifte etter at en har falt bort, som regle følge de tinglyste og registrerte eierforhold. Det kan føre til at verdier som er opparbeidet i fellesskap, kan bli arv arvet av den enes livsarvinger.   Samboeravtale og testament kan hinder uønsket effekter av arveloven.